Skrevet av Eva Sternhoff
Jan Heiberg er en av dem du treffer på huset og i Vardhallen. På vei til et møte i Klubbens Råd eller iført rød jakke med “Sekretariat” på ryggen. På farten for å tømme bossbøtter, eller å flytte på baner, slik at det blir klart for de neste lagenes kamper. Litt senere henger han medaljer på de unge som har fullført en av Vards cuper. Jan er ja-mann i turneringskomiteen, og gjerne den første som setter seg opp på vakter når arbeidslistene skal fylles.
Det er fint å være med, gi noe tilbake til klubben man spilte i som ung, sier han.
Enkle ting
Å være “daljert” er noe han trives godt med. Kontrasten er stor fra å lede et styre til disse konkrete, små – men du verden, så viktige – oppgavene som må løses for at det skal gå rundt i en stor fotballklubb. Ansvaret er en annen stor forskjell.
– Dugnader og cuper dreier seg om å gjøre enkle ting som man blir ferdig med. Du trenger ikke ta det med deg hjem, tenke mye på alt mulig, slik man gjør i et styreverv, sier han.
Du finner ikke Jan Heibergs navn på adelskalenderen, listen over spillere med A-kamper. Hans siste kamp i Vard-drakten skjedde lenge før han ble voksen, han tror han var første års junior. Utdanning ble hovedprioritet for unggutten som vokste opp i Breidablikgata, i sentrum. Han var ikke ferdig med Vard for det.
Jan Heiberg er en av dem som holder hjulene i sving i en klubb som Vard. 66-åringen finner glede i å få bidra, og håper flere vil bli med. Komme tilbake der de var aktive selv eller med da ungene spilte. Foto: Eva M. Sternhoff
Til tjeneste
Som fersk siviløkonom vendte Jan Heiberg hjem igjen til Haugesund, og møtte opp på Vardhuset. Han meldte seg til tjeneste, hvis klubben hadde bruk for ham til noe.
Det hadde Vard, og slik ble Jan trener for damelaget, sammen med to kamerater: Finn Nistad og Bjørn Røvær, som også ble i Vard. Nistad fortsatte for øvrig som trener for damene, da Jan året etter seilte inn i styret. Han var i valgkomiteen, og det var leting etter formann, som det het den gang. Da en så på Jan og sa “du kan vel bli formann”, var det på plass. Neste år er det 40 år siden.
