Prioriter søvn og kosthold!

Teenage girl using smartphone in bed late at night with sad facial expression. Horizontal composition.

Som fysioterapeut får jeg ofte spørsmål om skadeforebyggende tiltak.
Idrettsklubber, lag, utøvere og foreldre ønsker gjerne å vite mer om oppvarming, uttøyning, skadeforebyggende styrkeøvelser, belastningsstyring osv. Dette er alle eksempler på viktige tiltak som kan bidra til å redusere skaderisiko i treningshverdagen. Best utbytte av de ulike tiltakene får en dersom kroppen er mottakelig og rustet for å absorbere og tolerere de ulike kravene vi stiller til den. Dersom kroppen ikke er godt nok restituert eller har tilfredsstillende ernæringsstatus, kan skadeforebyggende tiltak som f.eks. styrketrening ha liten eller i verste fall motsatt effekt.

Riktig kosthold og gode søvnrutiner utgjør fundamentet for å kunne opprettholde prestasjonsnivå over tid, samtidig som en holder seg frisk og skadefri. Med andre ord: Har du ikke kontroll på søvn og kosthold, hjelper det ikke så mye å være best på alt det andre.

Nok søvn

Det ses tydelige sammenhenger mellom søvn og vår fysiske og mentale helse. Nok søvn reduserer skaderisiko, øker kroppens yteevne, forbedrer vår læringsevne og konsentrasjon, samt påvirker vårt humør og toleranse.

Undersøkelser viser at unge idrettsutøvere som sover gjennomsnittlig mer enn 8 timer per natt, har over 60% lavere skaderisiko enn de som sover mindre.

Mange ungdommer jeg møter på jobb opplever at det er vanskelig å få nok søvn per natt, men sier samtidig at de ofte går og legger seg tidlig. Flere beskriver at de ikke føler seg trøtte på kvelden, og da gjerne på grunn av sene treninger eller andre sosiale aktiviteter på kveldstid. Andre har mye tankevirksomhet som er knyttet til bekymringer og forventninger som gjør at det er vanskelig å koble hodet av. Skjermtid i sengen like før leggetid kan også bidra til nedsatt søvnkvalitet.

Ifølge undersøkelser ser en at norske ungdommer som bruker mye mobil eller nettbrett på soverommet legger seg senere, står opp senere og sover mindre enn de som bruker lite mobil eller nettbrett på soverommet. En vet også at koffeinholdige drikker som inntas senere enn klokken 17.00 påvirker søvnkvaliteten i negativ retning.

I tillegg til disse ytre faktorene skjer det også biologiske endringer i forhold til døgnrytmen hos ungdommer. I ungdomsårene skiller kroppen ut døgnrytmethormonet melatonin senere enn den gjør som barn og voksen. Dette medfører at ungdommer blir trøtte senere på kvelden og legger seg senere.

Så hvor mye søvn er nok?

Søvnbehovet til ungdommer mellom 14 og 17 år ligger gjennomsnittlig mellom 8 og 10 timer, og alt mellom 7 og 11 timer regnes som innenfor normalen. Gjennomsnittlig sover norske ungdommer 6,5 timer hver natt.

For å oppnå nok og god søvn er det flere ting en kan ha fokus på.

  • Unngå å sove på dagtid
  • Legg deg til ca samme tid hver kveld, og ha faste kveldsrutiner.
  • Forsøk å stå opp til samme tid hver dag, også i helgene.
  • Unngå hard trening eller mosjon sent på kvelden.
  • Hold soverommet fri for mobil og skjerm, og unngå skjerm 30 min før leggetid.
  • Unngå å innta koffeinholdige drikker etter klokken 17.00
  • Unngå inntak av nikotin.
  • Ikke legg deg sulten eller stappmett
  • Forsøk å sortere tanker og bekymringer før du gjør deg klar for leggetid. Det kan hjelpe å skrive ned bekymringer og tanker på et ark. Ikke ta med deg bekymringene i sengen.
  • Sørg for at soverommet er mørkt, rolig og at det ikke er for varmt.

Hva er egentlig et bra kosthold?

Dette er et spørsmål jeg stiller mange av mine pasienter som er utøvere. Svaret jeg som regel får er at et bra kosthold er å spise sunt og variert. Det er viktig å spise sunt og variert, men nødvendigvis ikke alltid det som er viktigst!

Mange av dem jeg møter trener 10 timer eller mer i uken i tillegg til kamper med flere lag. En god del går også på idrettsgymnas, og noen har jobb utenom skolen. Flere er midt i puberteten, hvor kroppen gjennomgår store endringer. Dette i tillegg til alle sosiale aktiviteter og gjøremål med venner og familie. Alt i alt en hverdag som medfører et enormt energiforbruk.

For å kunne ha overskudd til å gjennomføre alle disse aktivitetene og belastningene på en forsvarlig og trygg måte, må kroppen ha tilgang på nok energi. Vi må tilføre kroppen minst like mye energi som den bruker. Svaret på spørsmålet mitt til utøverne blir da at vi først og fremst må spise nok!
I samme undersøkelse som viste at nok søvn reduserte skaderisiko med over 60%, ser en også at de som spiser nok og variert reduserer skaderisikoen med 64%.

Dersom kroppen har for lite energi tilgjengelig over lengre tid, kan dette få flere negative konsekvenser for både helse og prestasjon. Mangel på energi tilgjengelighet over tid kan føre til flere alvorlige helseplager. Det vil kunne hemme immunforsvaret, påvirke vekst og utvikling, øke risiko for hjerte og karsykdommer, samt påvirke alle organene i kroppen negativt.

Konsekvensene av disse endringene kan igjen føre til økt skadeforekomst, depresjon, tretthet, hormonforstyrrelser (lavt testosteronnivå hos gutter og menstruasjonsforstyrrelser for jenter), redusert restitusjonsevne, redusert styrke og koordinasjon.

I tillegg vil hjernen gå inn i “sparemodus” og prioritere energiforbruket til vitale funksjoner og opprettholde energireserve til krisesituasjoner. Det vil si at en kan ende opp med at uansett hvor mye eller bra en trener, så vil resultatene og forventet fremgang utebli eller gå motsatt veg.

Hvordan få i seg nok energi?

  • Spis ofte (4 hovedmåltider, 2-3 mellommåltider)
  • Velg brød fremfor knekkebrød
  • Bruk smør på skiven
  • Mer pasta, ris og poteter, mindre salat og grønsaker.
  • Prioriter brød, korn, yoghurt, nøtter og muslibarer fremfor frukt som mellommåltid.
  • Flere pålegg samtidig
  • Energirike drikker
  • Rikelig med planteoljer
  • Saus, med rømme og fløte
  • Fisk
  • Saft/sportsdrikk/juice på trening (Spesielt under harde økter)
  • Restitusjonsmat etter trening: Banan, sjokolademelk, brødskiver, yoghurt med korn, smoothie.
  • Spis nøtter daglig
  • Kos deg med desserter, bakst, iskrem, sjokolade

 

Som ung utøver er det mye å tenke på og forholde seg til for å kunne prestere best mulig, samtidig som en skal holde seg skadefri og frisk. Det er lett å gå seg vill i jungelen av råd og tips på internett, sosiale medier og ulike eksperter som kan mye om noe. Mye av det er fornuftige råd som er velmente og hører hjemme i en travel treningshverdag, men mye av det koster mer enn det gir.

Hvorfor bruke mye tid, penger, krefter, tanker og bekymringer på noe som kanskje gir deg 1% mindre risiko for skade, eller gjør deg 1% mer utholdende eller 1 sekund raskere, når du ikke prioriterer enkle rutiner og vaner som kan gi deg et over 60% bedre utgangspunkt?

Kilder:
Too little sleep and an unhealthy diet could increase the risk of sustaining a new injury in adolescent elite athletes.
P. von Rosen et al. Scand J Med Sci Sports. 2017 Nov;27(11):1364-1371.
Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer:
https://helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sovnsykdommer-sovno

https://www.eatmovesleep.no

FRIVILLIG: Julius Eskesen trives i Vard-modellen - utenfor bobla der alt handler om egen karriere. Foto: Odd Kåre Grøttland

← FKH-spilleren jobber frivillig for Vardmodellen

Legendemøte på kafe i Haugesund, slik Arne Årseth beskriver det. Her er Kolbein Oddenes, Egil Severeide, Åge Risanger, Per Haftorsen og Per Sønstabø fotografert i sommer.

Vard-spillere i bok om legender på 70-tallet →

Annonse
Vi bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse. Du kan eventuelt skru av dette i nettleseren din. Personvernerklæring